Analysis of Hvile paa Heden
Hans Christian Andersen 1805 (Odense) – 1875 (Copenhagen)
Sørgende, stor ligger foran os
Den sortbrune Hede;
En enkelt Enebærbusk hæver sig lysegrøn
Frem mellem Lyngen.
Rundtom er Bakker og Høie,
Der som en Bjergryg sig strækker langs gjennem Landet.
Men ved hver Skrænt,
Ja ved Hjulsporet selv,
Fremtrænger den rødgule Ahl.
Det er, som glede vi over en Klode, der uddød
Laae under os; en sørgende Grav;
Men Fuldmaanen skinner saa smukt paa den dunkelblaae Himmel,
Hvor de underligt formede Skyer
Glide henad, som svømmende Bjerge.
Alt er saa stille!
Man hører kun Vognhjulets Skuren
Dybt i den sandede Vei,
Men stille sidde de Reisende, indsvøbt i Kapper,
Thi skarp blæser Vinden fra Vest
Over den øde, sortbrune Hede.
Her ligger et Huus,
Eensomt, midt i den ubeboede Egn,
Faldefærdigt og lavt;
Ret som et Vrag i det blik-stille Hav,
Staaer det foran os.
I løse, natlige Dragt
Viser Huusmoderen sig;
Hæslig er hun, gammel og bruun;
Skjødesløst hænger det lasede Skjørt
Om de skarpe, knoklede Lænder.
Snart gjør hun Ild med den tørrede Lyng;
See hun puster, og Røgen
Hvirvler kulsort i Veiret,
Og Flammen kaster sit rødlige Skjær
Paa det magre, rynkede Ansigt.
Udenfor Huset leire vi os,
Lave vor Punsch og sidde, som Guder
Stolt, paa den sortbrune, slumrende Jord,
Der seiler med Maanen i Luften.
Den Gamle griner saa smaat og nipper
Til Punschen hun fik, og fortæller
Om Spaniolerne, som
Her i Krigens Tid havde været;
Hvordanne de fremmede Gjæster, som ingen forstode,
Sloge Leir her paa Heden;
Hvordan de ofte græde som Børn
Og nævnede Hjemmet;
Snart dansed' og sprang i de maanklare Aftner,
Og sang deres fremmede, hjemlige Sange,
Langt fra Hjemmet, allene,
Paa den øde, sortbrune Hede. -
Vort Maaltid endt,
Vi sidde paa Vognen igjen
Og nikke Farvel til den Gamle,
Der spøgelseagtigt stirrer paa os og nikker igjen;
Men bag Døren
Titter en halvvoxen Pige nysgjerrig frem;
Forundret seer hun paa os, gaber og strækker
De dovne, deilige Lemmer,
Saa Kjolen, hun løst har slængt om sig,
Gaaer bort fra den fyldige Skulder
Og viser os Marmor paa Heden.
Scheme | ABCCXBBDEBDXFGXCDFBB ACBDA BHXBFXCBFB AFBCFFIBBCCBFGXB BCEC CIFFHFC |
---|---|
Poetic Form | |
Metre | 1111101 111 111111111 1101 1010111 1111111111 11111 1111 111111 101111011111 11011111 11101111110 11111 111111 1011 111111 11111 11111111110 1111111 101111 0111 111111 1111 111111111 11101 11111 111 11011011 111111111 111111 1111111111 111111 1111 111011111 11111 11111 1111111 111111 1101111 111011110 1111111 111 0111111 11111111 11011 11111111 1111 11111111 111111 1111 11111 111 11111 111111 111111111 1111 1011111 1111110111 11110 1111111111 111111 1111011 |
Closest metre | Iambic pentameter |
Characters | 1,987 |
Words | 343 |
Sentences | 13 |
Stanzas | 6 |
Stanza Lengths | 20, 5, 10, 16, 4, 7 |
Lines Amount | 62 |
Letters per line (avg) | 25 |
Words per line (avg) | 6 |
Letters per stanza (avg) | 257 |
Words per stanza (avg) | 57 |
Font size:
Submitted on May 13, 2011
Modified on March 05, 2023
- 1:43 min read
- 75 Views
Citation
Use the citation below to add this poem analysis to your bibliography:
Style:MLAChicagoAPA
"Hvile paa Heden" Poetry.com. STANDS4 LLC, 2024. Web. 28 May 2024. <https://www.poetry.com/poem-analysis/16472/hvile-paa-heden>.
Discuss this Hans Christian Andersen poem analysis with the community:
Report Comment
We're doing our best to make sure our content is useful, accurate and safe.
If by any chance you spot an inappropriate comment while navigating through our website please use this form to let us know, and we'll take care of it shortly.
Attachment
You need to be logged in to favorite.
Log In